Nyhetsfeed

I god Ayreon ånd!

Arjen Lucassen sitt musikkprosjekt Ayreon har holdt på siden 1994. Så langt har det kommet ni studioskiver, hvorav over halvparten er dobbel CD-er. De fleste enkle CD-ene, klokker inn på over timen! Lucassen har så definitivt mye på hjertet, og 28 april kommer skive nummer ti, «The Source».

Det er ei dobbelt skive i god Ayreon ånd på nesten halvannen time. I samme ånd er det med en mengde gjesteartister som James LaBrie (Dream Theater), Tommy Giles Rogers (Between The Buried And Me), Simone Simons (Epica), Mike Mills (Toehider), Floor Jansen (Nightwish), Hansi Kürsch (Blind Guardian), Michael Eriksen (Circus Maximus), Tobias Sammet (Edguy, Avantasia), Nils K. Rue (Pagan’s Mind), Zaher Zorgati (Myrath), Tommy Karevik (Kamelot) og Russell Allen (Symphony X).

Vi merker oss Michael Eriksen fra Circus Maximus og Nils K. Rue fra Pagan’s Mind er med på «The Source». Bare det å bli med på et album fra maestro Lucassen er for de fleste musikere en stor ære, og for meg et kvalitetsstempel. Verdt å merke seg er det også at i september holder Ayreon tre konserter i sitt hjemland for første gang. Coverkunsten på «The Source» er ved den dyktige illustratøren Yann Souetre, og det medfølgende bildet er fra omslaget og heter «This Is Planet Alpha» om jeg har forstått det riktig?

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (920 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*