Nyhetsfeed

Multi-instrumentalister.

Debutskiva til det franske bandet Season Of Tears kom i 2015 og het «Ouroboros». To år senere er det oppfølgeren «Homnius Novi» som slippes i disse dager. «Homnius Novi» betyr nye menn, men jeg kan ikke se at det er noen nye mannlige musikere i Season Of Tears. Derfor er det sannsynlig at nevnte platetittel handler om andre «nye menn»? Uansett så består det franske bandet i dag av to kvinner og tre menn og den kvintetten spiller en symfonisk progga dødsmetall.

Det noe spesielle med Season Of Tears er at alle fem musikerne er såkalt multiinstrumentalister! Det åpner jo opp for diverse soniske muligheter, og for eksempel så trakterer Léna Thominiaux Le Galloudec både keyboards, cello og hun synger. Den musikalske kompetansen er det ingen som kan motsi at Season Of Tears innehar, og i mine ører er dette musikk jeg liker bedre og bedre for hver gang jeg spiller skiva.  Det Rennesbaserte bandet har holdt på i fem år, og oppgir at de er inspirert av band som MaYan, Behemoth, Epica, Fleshgod Apocalypse, SepticFlesh, Kamelot, Dimmu Borgir, Dream Theater, Adagio, Deathstars, Behemoth, Nightwish pluss utallige andre band.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1630 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*