Nyhetsfeed

Bobler, spretter og syder.

I midten av februar slapp Grails sitt sjette album «Chalice Hymnal», og det var nok med visse prestasjonsnerver. Årsaken er at den forrige skiva «Deep Politics» fra 2011 allerede hadde oppnådd status som en kult klassiker. «Deep Poitics» var også skiva hvor sekstetten fra Portland i Oregon virkelig fikk dyrket frem sitt eget temmelig unike sound. Årets skive er på ingen måte en naturlig fortsettelse av forrige skive. I stedet går Grails tilbake til sine første album som var tungt riffbasert. Så smaksettes det hele med westermusikk fra forrige århundre, bibliotekmusikk, krautrock og psykedelisk musikk samt en masse subtile ideer og detaljer. 

Slikt blir det innovativ og særpreget musikk av, og musikk som trengs å lyttes til for å få meg seg alt som bobler, spretter og syder i soundet til Grails! Smått suggererende musikk med plan og fremdrift og et sug av format. Det trekkes også veksler på Alex Hall og Emil Amos som er to av grunnleggerne i Grails. Duoen har et sideprosjekt de kaller Lilacs & Champagne som er en sampelbasert syrete musikk som driver med eksperimentell hip-hop produksjonsstunt. Elementer av dette brukes så i Grails sin kontekst, samt elementer fra bandet Watter. Watter er Zak Riles sitt sideprosjekt, og en psykedelisk krautinfisert trio, og Riles bidrar med synther og programmering og en elektronisk proghybrid tilføres musikken til Grails fra dette. I sum en musikk som kan oppfattes som sær, men som er ulik det meste av annen musikk, og en musikk som har dyp resonans både musikalsk og emosjonelt.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1033 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*