Nyhetsfeed

 «Die Brücke» og Dostojevskij som inspirasjon.

Kellermensch høres tysk ut i mine ører, men det er et rimelig nytt og svært spennende dansk band. Selv hevder de å spille eksperimentell rock, og det er da en kategori som er nokså omfangsrik om en ser litt stort på det. I slutten av januar slapp Esbjergbandet skiva «Goliath», og det med inspirasjonskilder som god musikk, litteratur og kunst, og med Tom Waits, Neil Young, Tool og Neurosis som artister de setter høyt.  Danskene er spesielt opptatt av den tyske ekspresjonistiske bevegelsen Die Brücke, og det kan høres i musikken til sekstetten.

Den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij og hans fokus på det underbevist og underjordiske (på tysk, Kellermensch) er nok opphavet til bandnavnet?! Dostojevskij utviklet den realistiske roman til også å undersøke menneskets psykologi, og da spesielt mennesker som går gjennom store sinnslidelser. Det er rikelig med linker mellom «Die Brücke» og Dostojevskij. Rent lyrisk byr danskene ofte på harske, harde og  triste historier fra en frustrerende hverdag og historiene er brutale og personlige. Låtene er på mange måter støvete og skitne historier om følelsesmessig stress og viser en bemerkelsesverdig kombinasjon av klosset aggresjon og melankoli. En grovkornet og basal rock instrumentering kontrasteres av piano, fioliner, pumpeorgel og ståbass og det skaper ofte er særegen stemning.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (967 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*