Nyhetsfeed

Kjærlighet til musikk.

Draw The Sky er et rimelig nytt fransk band som nå er ute med sin debut «Humanity».  Bandet kreerer en amalgam av improvisasjonskunst med dype og varierte komposisjoner, og kvintetten tilfører alltid sin musikk et mangfold av påvirkninger. Påvirkninger som varierer fra klassisk musikk til world music, popmusikk, jazz, psykedelisk musikk og hva de nå måtte føle for der og da. Hver låt er forskjellig og det er aldri feil i min verden så lenge det er en ganske så genuin musikkforståelse og musikalsk kløkt. Kløkt nok til å invitere eksterne vokalister slik at den i utgangspunktet instrumentale musikken tilføres vokallinjer.

Albumet ble spilt inn «live», og det et vil si, alle musikere som spilte på likt i studio, og det står bra til franskmennenes fokus på samspill. Det tok så mye som to år å tilvirke «Humainty», og det var to år med hardt arbeid. Arbeid med komposisjoner, arrangementer, øvinger, innspilling, miksing, remiksing og mastering, og endelig sier kvintetten, så var «vår lille baby født»! Drawn The Sky er inspirert av klassiske progband som Pink Floyd, Genesis og King Crimson, men så smaksetter de sin altså med hva de måtte føle for.

Skiva er på hele 71 minutter, og ble tilvirket i bandet sin hjemby Paris. En tilvirkning som er basert på dugnad, og gode venner herunder en produsent som jobbet for småpenger. «Humanity» er ei skive som er basert på den sitrende lysten til å berike verden med franskmennenes sine musikalske visjoner. Skiva er også basert på et lavbudsjett, og på kvintetten sin kjærlighet til musikk uten å skjele til det kommersielle.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (967 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*