Nyhetsfeed

«Lelek»

Hos Metal Storm  blir det polske bandet Hate definert som dødsmetall, mens presseskrivet omtaler de som ekstrem dødsmetall/sortmetall. Jeg har ikke nok kunnskap om metall til å uttale meg om hvem som har rett. Det jeg kan si er at 5 mai så kommer det ei ny skive fra Hate. Det verket slippes via Napalm Records og heter «Tremendum». I følge nevnte presseskriv så viser «Tremendum» at Hate har kommet opp på et nytt nivå. Et nivå som viser et band som har et nytt sound med mer progelementer og bedre låtstrukturer enn noen gang. Aggressiviteten på skiva er imidlertid nokså mange hakk opp fra hva Hate noengang har levert!

Den supre coverkunsten på «Tremendum» er ved Hate sin leder, Adam Buszko også kalt A TF Sinner og Adam The First Sinner. Coveret viser en Nighthawk (polsk: Lelek). En nattlig fugl som ble behandlet med stor respekt av de slaviske stammene i førkristen tid. Nighthawks ble antatt å bringe sjeler til denne verden og ta dem bort fra døende mennesker. Nighthawk ble kalt «budbringere av død» og «Tremendum» har forskjellige slaviske referanser så derfor passer coverkunsten ypperlig.

Nevnte Adam Buszko var sammen med gitaristen Andrzej Kułakowski og dagens trommeslager hos Riverside, Piotr Kozieradzki de tre som startet opp Hate i 1990. Adam Buszko er vokalist, komponist og multiinstrumentalist og har eksamen i psykologi fra Warszawa universitetet.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1345 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*