Nyhetsfeed

Øl fra mikrobryggerier.

Bandet Hiboux fra New Zeland oppgir at deres bandinteresser er øl fra mikrobryggerier, chips og sigaretter! Av artister de liker så nevnes Mogwai, Jakob, MONO, Caspian, Kyuss, QOTSA, God Speed You Black Emperor, Radiohead, Maserati, Rhian Sheehan, The Smashing Pumpkins, The Cure og Joy Division. Rimelig stort spekter der og morsomt at de nevner band fra min ungdom som Joy Division og The Cure. Hibouxbandet er fra Wellington og 1 juni 2013 ble de etablert som musikkensemble. Eksakt 33 måneder etter nedkom de med sitt første album «Command The Earth To Swallow Me Up».

Et album fylt med atmosfærisk instrumental postrock av , og med seks låter hvorav fem er på over seks minutter. Med så lange låter får sekstetten anledning til å pensle ut sin hang til lydlandskaper. Fra duvende og stemningsmettet lydbilder til crescendo, via øyeblikk av postpunk til prog og med klassisk tematikk og alternativ rock. Bandet mener selv de meisler ut en subtil og kraftfull instrumental musikk som kan følge med en film, en kjøretur gjennom ørkenen, et dykk gjennom havet eller en ballongtur over fjellet! Skiva er spilt inn på forskjellige plasser og det medfølgende bildet er coverkunsten på «Command The Earth to Swallow Me Up». Av personlige interesser for bandet enevnes «Czech pilsener, American pale ale, Indian pale ale, Japanese lager, vintage hifi, effects pedals and road-trips»!

Lenker:
Facebook
Hjemmeside
Bandcamp

 

Om Ulf Backstrøm (1726 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*