Nyhetsfeed

Norsk/sveitsisk samarbeide!

Lehte er et musikkprosjekt mellom norske Tor-Helge Skei og sveitsiske Anna Murphy som stiller i klassen for elektronisk avant garde metall. I Lethe sin tapning er musikken melankolsk og ofte eterisk, alltid mørk men fascinerende, ofte kraftfull og innadvendt og variert og sirlig gjennomarbeidet. Det er rikelig med stilistisk retning som utforskes, og som er nennsomt satt sammen til det smått unike Lethe soundet. Episk avant garde musikk, trip-hop, vindskeiv elektro-pop og eksperimentelle klanger i skjønn forening. Nylig slapp duoen sin andre skive «The First Corpse On The Moon».

Den nye skiva er mer strukturert enn debuten, og viser et band som har utviklet seg, og byr på en fascinerende reise inn i det menneskelige sinn! Den beste låten er «Inexorbitant Future» som er full av melankoli og virkelig er tung og dommesdagsorientert. Coverkunsten er ved Costin Chioreanu (Arcturus, At The Gates, Primordial, Grave, Mayhem etc). Han jobbet på Lehte sitt cover den kvelden den grusomme brannen i en nattklubb i Bucuresti hvor hele det rumenske metalcore bandet Goodbye To Gravity unntatt vokalisten døde. De som vil kan se på coveret «Mantra Of War» til Goodbye To Gravity og vil raskt skjønne at Chioreanu fikk noe å tenke på!

Duoen Leithe har med seg diverse gjesteartister på «The First Corpse On The Moon» som hever verket ytterlige med sin innsats.  Eivind Fjøseide (Atrox, Manes) på gitarer,  Fredy Schnyder (Nucleus Torn, Eluveitie og Triptykon) på piano. Tor Arne Helgesen (Atrox ) og  Rune Hoemsnes (Manes) på trommer,  Asgeir Hatlen (Mames) vokal, K-Rip med rap vokal,  Shir-Ran Yinon (Eluveite) på fiolin, Ivo Henzi (Cellar Darling) på gitarer samt flere. Nevenes må det også fra 1988 var Tor-Helge Skei med i dødsmetallbanet Suffocation som senere skiftet navn til Atrox.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (845 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*