Nyhetsfeed

Master`s Of Music på CV-en.

Ten Jinn er et amerikansk/svensk musikkprosjekt som har eksistert siden 1991, og bare har kommet med tre skiver frem til i år. Da kom den fjerde som heter «Sisyphus», og det var på tide da det var fjorten år siden siste plateutgivelse. Årets skive består av bare to lange låter, og de heter det samme med unntak av ordet instrumental bak låt nummer to! «Sisyphus», er faktisk masteroppgaven til bandet sin John Paul Strauss da han tok sin M.M, som er Master`s Of Music grad i teori og komposisjoner. Opprinnelig var «Sisyphus» smidd som et symfonisk dikt for piano og strengeinstrumenter. «Sisyphus» er derfor kraftig omarbeidet for å kunne passe som ei prog skive.

Mark Wickliffe, Mike Matier og Ken Skoglund spiller sammen med Strauss på skiva som faste musikere i Ten Jinn, og i tillegg er det rikelig med gjestemusikere. «Sisyphus» kommer gledelig nok ut på vinyl, og det er det Stockholmbaserte plateselskapet Attitude Recordings som er labelen bak verket. Med til historien hører det også at John Paul Strauss har en fortid i det legendarisk progbandet Happy The Man. I tillegg så må det nevnes at det har vært en masse musikere som har kommet og gått hos Ten Jinn, og bare Strauss har vært stabilt med.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (969 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*