Nirvana som kammerrock!

Jeg må vedgå at jeg har fulgt med på karrièren til belgiske Aranis siden de startet opp. Det er et band som stadig imponerer meg med sin særegne kammerrock! Alle Aranis sine åtte skiver har vært verk som jeg kan spille om og om igjen og stadig oppdage noe nytt og spennende. Antwerpenbandet er en septett og alle har høyeste klassiske utdannelse. Joris Vanvinckenroye som spiller kontrabass og Jana Arns som spiller tverrfløyte og synger er den ledende kraften hos belgierne. Vanvinckenroye står for alt av komposisjoner, og det han kommer opp med er en subtil fusjon av klassisk musikk og rock. En fusjon som har rikelig med artefakter fra RIO segmentet. Den niende skiva til Aranis heter «Smells Like Aranis», og kom for noen uker siden.

Det er ei skive med 14 låter og på til sammen 54 minutter. Vel så viktig er det Aranis nok en gang skifter retning. Denne gang tolker de faktisk kultbandet Nirvana sin musikk. Aranis og Nirvana har jo ikke så mange fellestrekk rent musikalsk i utgangspunktet, men mye av lyrikken til Nirvana er noe som musikerne i Aranis har fått føle i sin oppvekst. Galskap, sinne, kjedsomhet og depresjon. Tidløs tematikk, og tolket av et band som jeg mener også er tidløst og unikt. Belgierne sine tolkninger av Nirvana sin musikk er regelrett storartede, og lytterne vil fort vekk oppleve ønske om å høre låtene om og om igjen. Aranis har evnen til å komme opp med lekre, lekne, spennende og annerledes musikalske tenkemåter og stilistiske sidesprang inn i egendefinerte idomer.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside