Nyhetsfeed

Sært og underlig, men fascinerende.

Fra Portland i Oregon kommer Visible Cloaks, og de spiller en for meg uhyre interessant musikk som er noe vanskelige å klassifisere. Det åpner alltid opp for spennende musikk slik jeg ser det. Musikken til Visible Cloaks er definitivt ambient og en miks av organisk og syntetisk musikk, og også en miks av fortid og nåtid. Duoen har så langt kommet med tre album, og den siste skiva het «Reassemblage», og ble sluppet rimelig nylig. «Reassemblage», er en film fra 1982 av den vietnamesiske filmskaperen Trinh T.Mihn-ha.

Filmen omhandler livet i post koloniale Senegal, men i virkligheten er det en besk kritikk av filmer som forsøker å forklare en kultur fra perspektivet til en annen. Trinh T. Minh-ha strør på med usammenhengende lyder og bilder som understreker hans poeng og kritikk. Med det nylig nevnt som bakgrunnsteppe vil lytteren lettere forstå at skiva «Reassemblage» er noe sær og underlig, men for meg ytterst fascinerende. Bandet Visual Cloaks er eminente på å tåkelegge grensen mellom det organiske og det elektroniske og de nærmest kollapser organiske lyder inn i et maskinmessig landskap.

Det skjer mye i lydbildet til Visible Cloaks og på låten «Mask» ligger det gamelan i bunnen av låten. Gamelan er av indonesisk opprinnelse, og er en sammensetning av instrumenter som metallofoner, xylofoner, trommer og gonger, bamusfløyter og vokalister i en eller annen variant. Visible Cloaks tilsetter så fuglekvitter, vocoder artefakter og annet og det blir et sound jeg aldri har hørt før. Den krystallklare vokalen til Miyako Koda pryder låten «Valve». En låt som har tåkete akkorder og et utvalg av dunkende bambusrør blant annet. «Reassemblage» er ei skive for de som vil ha noe som er rimelig sært og spesielt, men som definitivt er lagd med kløkt og musikalitet og med sans for sære stemninger og følelser.

Lenker:
Hjemmeside
Bandcamp

Om Ulf Backstrøm (912 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*