Nyhetsfeed

Fra sivilisasjonenes vugge

Digir Gidim slipper om tre dager sitt nye album «Thought There Was the Sun Awaiting My Awakening». Bandet har åpenbart sansen for lange titler på skivene sine, og likeledes sansen for sortmetall. En sortmetall de smaksetter med artefakter fra det okkulte, og i tillegg så er musikken stenket med avant garde. Den nye skiva er på litt over 45 minutter og har fire låter. Alle låtene passerer ti minutters merket, og det gir Digir Gidim duoen muligheten til å pensle ut sin nokså spesielle og ekstremt mørke musikk.

De rituelle aspektene av musikken reflekteres ved sine inspirasjonskilder, og sine omfattende poetiske tekster. De fire lange låtene er forankret i gamle sumerisk mytologi, og de to musikerne har da også kunstnernavn fra sumeriske guder! Lalartu står for det vokale og tekstene, mens Utanapištim Ziusudra spiller all instrumentene og står for all komponering. Det er faktisk ikke kjent hvilket land duoen er fra! Det som er kjent er at Lalartu i fjor slapp skiva «Kadingir» med sitt soloprosjekt Titaan. Den skive vekket behørig oppsikt og ble vel mottatt. Sumer var for øvrig et oldtidsrike som lå mellom elvene Tigris og Eufrat, og midt i sivilisasjonenes vugge, og er en av de eldste kulturene vi kjenner til.

Musikken er disharmonisk og det er mye kakofoni, og stor kompositorisk og instrumental kompleksitet. Det harmoniske kommer fra vokalen, som ofte er halvt sunget halvt messet i rituelle proklamasjoner.Det er en høyoktan energi i musikken, og den er utfordrende å lytte til, og krever sin lytter. De som bekjenner seg til musikk drevet av lidenskap og som liker musikk med sug og trykk og vilje til å tørre der andre «feiger» ut, bør bli kjent med denne skiva. Visse likheter har Digir Gidim med band som Blut Aus Nord, Deathspell Omega og Night, men duoen står først og fremst på egne ben. Den snedige og supre coverkunsten er ved den talentfulle rumenske kunstneren Luciana Nedelea.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1802 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*