Nyhetsfeed

Orgasmiske japanere.

Overraskende nok så er det en del band som nå begynner å gi ut musikken sin på kassett og som supplerer det med mp3 filer. Blant disse er Osakabandet Hibushibire, som slapp sin debut EP «Freak Out Orgasm»  i begynnelsen av mars. Den skiva kom via Riot Seasons Records, og byr på en på en hard, og «utfrika» psykedelisk rock som mange virkelig har sansen for. Selv med humor i navnet på skiva, bandnavn, og en noe fandenivoldsk atferd så er det tre seriøse og dedikerte musikere som står bak denne 4 spors skiva. Ei skive hvor den lengste låten «Deep Throat River Holy Mountain High» er på hele 19.54 minutter.

Nevnte «Deep Throat River Holy Mountain High» har noen rett så vakre og syngende gitarriff, og svever på en seng av atmosfæriske orientalske vibber. Låten viser at Hibushibire kan roe ned tempoet, og fremstå med dynamiske i motsetning til der hvor de tre kortere låtene går for kraft og tempo. «Deep Throat River Holy Mountain High» bygger seg langsomt opp og det blir rett så heftig før introduksjons tematikken overtar mot slutten av låten.

Selve bandnavnet Hibushibire er gammel japansk pornoslang for «utfrika» orgasmer! Den japanske trioen startet opp i 2012, og har vært gjennom diverse besetningsskifter. I dag består trioen av shred gitaristen og vokalisten Chang Chang, 821 som skal uttales som Hani, og den velrenommerte trommeslageren Ryu Matsumoto som blant annet er kjent for sin evne til å improvisere.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (775 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*