Nyhetsfeed

Metall møter klassisk musikk!

«All The Devils Masters» er den femte skiva til det Cape Town baserte veteranbandet Manoue og skiva ble sluppet i begynnelsen av mars. Skjønt band er jo litt drøyt da Manoue kun består av Francois Jacques Manoue. Han har holdt på siden 2009 med sitt Manoue prosjekt, og spiller instrumental progmetall med presisjon og melodisk intensitet. Den nye skiva byr på nesten 1 time med musikk og 10 låter. Skiva er tilvirket nesten uten ekstern hjelp og følgelig har Manoue stått for det meste i prosessen. En prosess som har kreert musikk som er aggressive og ruvende, velformulert og kreativ.

Francois Jacques Manoue er svært influert av klassiske komponister og musikere som Niccolò Paganini og Pjotr Tsjajkovskij. I tillegg er Manoue påvirket av metallband som Metallica, Slayer, og Megadeth, nyere band som Opeth og Born Of Osiris, Animals As Leaders, The Faceless, og Fleshgod Apocalypse og musikere som Steve Vai, James Richardson, Paul Gilbert, og John Petrucci.

Manoue uttaler at «All The Devils Masters» er en hyllest til alle de musikalske mestrene som har inspirert han gjennom karrièrer som strekker seg over 30 år. Skiva har et spesielt og fascinerende tonspråk og en ditto emosjonell tematikk, på en seng av apokalyptisk, progressive og melodiøs dødsmetall og det hele understøttes av strykere og piano! Metall møter klassisk musikk på «All The Devils Masters på en finurlig måte!

Sør Afrika har ikke en del litt kjente metallband, og rimelig få litt kjente progband, uten av vi på noen måte kan hevde at det er en pulserende scene med rytmisk musikk i landet!

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (912 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*