Nyhetsfeed

To musikkgenerasjoner

Med ti musikere i et band så kan vi fastslå at det er et stort band hva gjelder kvantitet! MediaBanda er et chilensk band med så mange musikere som nevnt og bandet spiller sin egen versjon av jazzrock. Bandet ble etablert i 2003, og da som en hyllest til den avdøde musikeren Jaime Vivanco. Vivanco var med i RIO bandet Fulano fra 1985 til han døde, men Vivanco startet opp med å spille keyboards i bandet MediaBanda i 1979. Derfor er dette chilenske bandet en kobling mellom to generasjoner musikere. Chilenerne har en intensjon om kontinuitet, fornyelse og en kombinasjon av erfaring og ungdommelige ideer. For en del uker siden slapp MediaBanda sitt fjerde opus, «Bombas En El Aire».

Skiva viser et svært allsidig band som utforsker sjangere som rumba, jazz, pop, atonal musikk, reggae, instrumental musikk, rock med mer. Tekstene er slett ikke basert på konseptet «jente møter gutt». Lyrikken plassere bandet i en nasjonal virkelighet, og med et konstruktivt men kritisk perspektiv på dagens Chile. Lyrikken har brodd, men også humor og ironi er høyst tilstedeværende. Musikerne har rimelig forskjellige bakgrunner, og denne allsidigheten gjør at det en allsidig musikk bandet kommer opp med. En musikk som er ganske så avansert og subtil, men aldri navlebeskuende, men med et utall av skiftende atmosfærer.

Lenke:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1717 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*