Nyhetsfeed

Grandiose rituelle vibber

Marseille er det nåværende hjemsted til Corpus Diavolis, men musikerne er multinasjonale og fra Frankrige, Bulgaria og USA. Kvartetten har holdt på siden 2008 med sin egenartede form for sortmetall. Egenartede er også kunstnernavnene, Daemonicreator, Lord Khaos, Analyser og Funeral. I morgen slipper bandet albumet «Atra Lumen» via labelen ATMF. Skiva ble innspilt mastret og mikset i Priory Recording Studios i Birmingham i England av Greg Chandler kjent for sin dyktighet og arbeid med band som Esoteric og Lychgate.

«Atra Lumen» varer i 44 minutter, og lyrikken dveler ved mangt og meget herunder filosofien til A. Jodorowsky og A. Crowley sine verker. I tillegg så er emner som seremonielle magi, sjamanisme og Tarot på dagsorden hos det multinasjonale bandet. Et band som avgir diverse grandiose rituelle vibber, og som åpenbart er tiltrekkende for de som finner slikt spennende. Mørkt og dystert og symfonisk. «Astra Lumen» er kvartetten sin tredje skive, og de har tatt sitt særegne sound ytterlige et skritt videre nå.

Musikken er nå enda mer teatralsk, demonisk, kald, dyp og tyrannisk, og teksturen er mer tettvevd enn før og atmosfærisk er det mer skremmende enn noen gang. Angstdryppende på en for enkelte fengende måte og kanskje også delirisk fascinerende? Finalen i form av «Sick Waters» er full av disharmoni og sinnsforvirring. Det er virkelig noen illevarslende over musikken til Corpus Diavolis. Selv om dette slett ikke er min form for musikk til vanelig, så er det hevet over tvil om at kvartetten oppnår det de vil med musikken sin. Det skal de ha all mulig honnør for. Corpus Diavolis har for øvrig nylig delt scene med band som Inquisition, Belphegor & Nightbringher.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (967 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*