Nyhetsfeed

Bobler over av ideer

Fra Long Island i New York kommer tomannsbandet Iapetus som sysler med en musikk i skjæringspunktet mellom atmosfærisk prog og melodeath. For noen uker siden ga de ut sin debut  «The Long Road Home», og det er virkelig ei episk skive! 78 minutter, og det er jo nok materiale til ei dobbelt skive. Om det bare er lengden som teller så er jo dette mye musikk for pengene. Det har tatt seks år lage det monumentale verket. Et naturlig spørsmål er da hvorfor i alle verdener duoen lager ei skive med så musikk? Et nærliggende svar er at duoen bare bobler over av ideer og låter, og det derfor blir så mye musikk. Det er også rimelig å anta at Iapetus er to dedikerte musikere, som nå er utrolig fornøyd med å ha fått ut debuten?!

Navnet Iapetus er hentet fra gresk mytologi, og han var en av de såkalte titanene, og sønn av Uranus og Gaia. Som de fleste figurer i gresk mytologi så er også dette navnet brukt på et himmellegeme. Iapetus er en av Saturn sine mange måneder som har en mørk og en lys halvkule, og som består av vannis. Bandet Iapetus er noe mindre astronomisk, men er inspirert av band  som Agalloch, Alcest, Anathema, Be’Lakor, Dark Tranquillity, Iced Earth, Ikuinen Kaamos, In Flames, Katatonia, Ne Obliviscaris, Opeth, The Fall Of Every Season og Wintersun.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*