Nyhetsfeed

καλοψία

«Angelplag» er den tredje skiva fra New Jersey bandet Kalopsia, og skiva ble sluppet via labelen Horror Pain Gore Death Productions. Med en label med et slikt navn i ryggen er det rimelig å anta at Kalopsia spiller en eller annen form for metall. Det gjør de! De blander sammen den typiske amerikanske intensiteten fra dødsmetall, med skandinavias sans for melodisk metall med New Jersey sin metallscene sine typiske metall artefakter. «Angelplag» er den amerikanske kvartetten sitt mest rasende og harde verk til nå, og skiva slippes 19 mai.

Kalopsia består av rutinerte musikere og bandet har holdt på helt siden 1999. Den gang oppstod Kalopsia på at trommeslager Justin Spaeth ( Abacinte, Hammer Fight, Dysentry) og bassist Drew Murphy (Hammer Fight) ønsket å forene krefter i et nytt band. De fikk raskt rekruttert vokalist og gitarist Matt Medeiros (Ruinous, ex-Funebrarum), og Steve Horvath (Deteriorot) som spiller «Lead Guitars».

Selve bandnavnet er nok hentet Queens Of The Stone Age sin skive «Like A cloclwork» som har en låt som heter «Kalopsia». Ordet Kalosia kommer fra det greske ordet καλοψία ‎og fra καλός (kalós, som betyr god, vakker og kjærlig + ὄψις som betyr ópsis, utsikt.

Av band som den amerikanske kvartetten er inspirert av nevnes, Slayer, Megadeth, Grave, Dismember, Anthrax, Malevolent Creation, Death, Deicide, Gorguts, (Cannibal Corpse, Atheist, Napalm Death og Bolt Th. Decibel Magazine beskriver musikken til Kalopsia slik, Kalopsia’s no-frills death metal kills it.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (969 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*