Nyhetsfeed

Drink, steal and kill

På Facebook så sier bandet Alestorm at de er fra The Banana Island i Sierra Leone. Det er ikke korrekt og åpenbart en spøk. Kvintetten er fra Uganda, om da ikke en talsmann for bandet driver gjøn med meg da? Bandet har holdt på med sin folk metal/ power metal siden 2004 i følge Metal Storm. Selv hevder musikerne å spille Depressive Suicidal Black Metal (DSBM). Uansett så har Alestorm utgitt fire skiver så langt og nummer fem kommer 25 mai via Napalm Records. Det verket heter «No Grave But The Sea» og skottene har atter en gang laget et episk verk fullt av såkalte hooks som setter seg i hodet på mange av lytterne. Noen video fra den nye skiva har de enda ikke klart å trylle frem pussig nok.

Selv omtaler bandet den nye skiva som, «Stupid songs about getting drunk and stealing treasure. A pirate’s life is simple; we drink and steal and kill! Avast, ye landlubbers! From the deepest darkest depths of the Caribbean comes Alestorm, a drunken band of pirates on an epic quest to drink your beer, steal your rum, and be the greatest damn band that ever did sail the seven seas!» Kvintetten er tydeligvis like lite beskjedne som skotter flest, og synes også at deres piratmetall er en berikelse for verden. Da gjenstår bare å lytte og bedømme selv!

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1023 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*