Nyhetsfeed

Pensjonistslipp!

De er til de grader veteraner musikerne i Deep Purple, men ny skive «InFinite» slapp pensjonistene i går. Det var deres tjuende album, og skiva er produsert av legenden Bob Ezrin som tidligere har jobbet med band som Kiss, Alice Cooper og Pink Floyd. Dagens besetning har faktisk holdt det gående sammen i 15 år nå. Stabilitet det der! Vokalisten Ian Gillan (72 år) , trommeslager Ian Paice (69 år) og bassisten Roger Glover (72 år) har tilnærmet vært med i bandet i evigheter. De kompletteres av «ferskingene» Don Airey på tangenter og gitaristen Steve Morse.

Dagens Deep Purple leverer selvsagt ikke nyskapende musikk. Årets skive virker å være basert på for enhver pris å holde på det gamle soundet. Det kan virke som det fokuset går noe på bekostning av selve låtsnekringen. Musikerne får i alle fall vist i mange av låtene at de virkelig kan spille sine respektive instrumenter. Spillegleden er fortsatt intakt hos Deep Purple, og det er noe fascinerende lekent hos bandet som selvsagt også er veldig retro. De svært progmarinerte låtene «Birds Of Prey» og «The Surprising» er de to beste låtene. Coverversjonen av Doors sin «Roadhouse Blues» har jeg derimot svært lite sansen for. Likeledes er den vedlagte låten «Time For Bedlam» en heller svak låt.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (2781 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*