Nyhetsfeed

Kuwait calling!

Det finnes seks metallband fra Kuwait, og alle er aktive, men ingen har gitt ut album de siste årene. Innen prog er det kun et band, og det er Bader Nana. Han er opprinnelig fra Libanon, men har meldt overgang til Kuwait. Så langt er det kommet to album, og det tredje «Devolver» slippes i dag. På den skiva har Bader Nana fått hjelp av mange musikere, men de viktigste er Ramzi Ramman på gitarer og vokal, samt Omar Afuni på vokal. Det er ei velvoksen skive på  over en time som Nana har brukt over tre år på å meisle ut.

De årene har han benyttet til å utforske nye soniske og musikalske territorium. I bunn av musikken er det prog, og det er ganske så variert musikk og arrangementene er ofte spennende og kløktig utført. Lyrisk sett dreier skiva seg om håp, og det er jo en kontrast til alle de som ser og føler det motsatte. Bader Nana har virkelig fått «føle» interessene fra musikkbransjen verden over, og det er et under at han ikke er plukket opp av en label! Kanskje er den nye skive det som skal til? Inspirasjonskilder må alltid til, og her er det snakk om Transatlantic, John Petrucci, Dream Theater, Pink Floyd, Symphony x, Spock’s beard, Neal Morse, Russel Allen, David Gilmour, Paul gilbert, Marco Sfogli, Micheal Romeo og Andy Timmons.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1021 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*