Nyhetsfeed

Bare hardt arbeid, ingen luksus

Jeg aner ikke helt hva slags avvik det franske bandet Cipher tenker på når de nylig slapp sin tredje skive? Det jeg vet er at deres tredje album het «Déviance», og det betyr avvik, og at den franske kvartetten spiller en dødsmetall/thrash metal med røtter i 90 tallet. For å friske dette opp så tilsettes det elementer av svartmetall og hevay metal. Den nye skiva skal passe utmerket for fans av band som Children Of Bodom, Loudblast og Dark Tranquility. «Déviance» er ei skive som bandet sin egen Vince Cipher har produsert, innspilt og mikset.

Cipher er fra Limoges som var administrasjonssenter for Limousin. Det finner jeg rent metaforisk fornøyelig! Cipher er slett ingen luksuskreasjon, kun et hardtarbeidende band som omsider begynner å få fortjent anerkjennelse. Franskmennene har holdt på siden 1998, og fem år senere kom debuten «Epidemia». Det var ei skive som fikk gode kritikker, og dermed var kvartetten i gang oppmuntret av alle «godordene». Ytterlige positive ovasjoner kom i 2009 da albumet «Chaos Sign» ble meget vel mottatt. Fem år senere ble det internt i Cipher bestemt å gå for å spille inn et nytt album. Veien frem til å ferdigstille den skiva har vært lang og tornefull, men nå er altså «Déviance» omsider ferdig. Cipher har for øvrig delt scene med band som After Forever, Dagoba, Gorod, Dark Age og Sybreed.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (922 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*