Nyhetsfeed

No racism, No facism, No bullshit, just 100 % music

Yonah Records er et for meg helt nytt bekjentskap. Likevel så er de labelen bak bandet Face Down Hero som slipper skiva «False Evidence Appearing Real» 21 april. Face Down Hero er en trio fra Tyskland som er produktive da de har kommet med seks skiver på ti år. Det er i disse tider svært høy utgivelsesfrekvens. I riktig gamle dager på 70 tallet var det ikke uvanelig med to skiver i året for enkelte band. Årets skive er produsert av bandet selv sammen med bandet sin mangeårige produsent Martin Burchwalter som også mikset og mastret skiva. Ei skive som er dypt rotfestet i thrash metal stilen.

Bandets motto er, «No racism, No facism, No bullshit, just 100 % music». Den nye skiva er bandet sin mest ambisisøse og multifasede til nå. Karrierer begynte i 2004, og den nye skiva er en kursendring hva gjleder coverkunst. Det er denne gang Felix Bäcker som står for den rett så lekre cover kunsten som er nokså atypisk for et metallband. Selv om det ikke er noe konseptalbum så går lyrikken mot verden i dag og hvordan folk blir mer og mer skremt og redde, med eller uten grunn! Band som Forbidden, Machine Head, Metallica, Megadeth, Kreator, Vio-lence, Gojira, Jimi Hendrix, Bob Dylan, Led Zeppelin, Black Sabbath, Nevermore osv. er de største inspirasjonskildene for tyskerne.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (845 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*