Nyhetsfeed

På spranget til noe heftig?

Labelen Temple Of Torturous Records er de som står bak utgivelsen av bandet Atavismo sin siste skive «Inerte» som hadde slipp 7 april. Bandet er fra Algecriras, og under Napoleonskrigene ble det utkjempet flere sjøslag her. I moderne tid byr ikke bandet Atavismo på et regulert sjøslag av en musikk, men det er heftig og hard psykedelisk prog trioen byr på.  Skiva er den andre i porteføljen, og viser et band som ytterlige har raffinert soundet sitt.

På kort tid har Atavismo etablert seg som et av de mer interessante bandene i den spanske musikkscene. I det hele tatt så skjer det mye spennende innen spansk prog og psykedelisk musikk for tiden. Med mye oppfinnsomhet og kløft og teft så går disse mange unge spanske musikerne til verket, eller egentlig musikken, med et brennende ønske om å lage noe egenartet som også lyder bra. Med det nevnte som bakgrunnsteppe så er jo også bandnavnet svært passende. Atavismo betyr oversatt til norsk, sprang. Kanskje er bandet Atavismo på spranget til noe virkelig spennende?

Kanskje kan Atavismo ta opp arven etter et annet Andalusisk band som mytiske Triana? Atavismo er en trio, og litt uvanlig så er trommeslageren en kvinne ved navn Sandra. «Inerte» viser et band med et mer kompakt lydbilde, og hvor det kompositorisk er mer komplekst. Atavismo bryter også en del med sin hang til spacerock og lange hypnotiske improvisasjoner. Mer struktur, og mer prog, og med to låter som passerer ti minutters merke, «El Sueño» og «Volarás», som har rikelig med spennende lydlandskaper.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (913 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*