Nyhetsfeed

Gjorde seg selv!

De som venter på den nye skiva til Anathema må vente til juni, men da slippes «The Optimist». Det er det engelske bandet sin tolvte skive. Overraskende for meg er det å oppdage at sekstetten er fra Liverpool. Betydelig mer relevant enn hjembyen til bandet er videoen «Springfield» fra årets skiva som viser hvor bandet er på vei. En låt som begynner med bandet i øvingslokalet og med minimalistisk trommeslag, fjærlette pianolinjer og eterisk vokal som driver ut og inn av låten. Sakte, sakte bygger det seg opp og spenningsnivået øker, og det blir en låt jeg har stor sans for. Låten avsluttet set-listen under den i ettertid så vellykkede konserten sammen med Opeth på Webley i fjor. «Springfield» er en naturlig del av «The Optimist», og i følge bandet bare en låt som falt på plass uten mye arbeid. «Den så å si gjorde seg selv», sier Anathema musikerne.

 Anathema startet opp i 1990 under bandnavnet Pagan Angel, og tre år sener kom debuten «Serenades».  Det engelske bandet har foretatt en fascinerende musikalsk reise på alle de årene de har eksistert. Fra dødsmetall, doom metal til mer gotisk preget musikk og videre til den progressive sfære som ofte er smaksatt med drømmende, lekker og subtil postrock. Sekstetten forteller at den nye skiva er en reise med et knippe låter som er tvetydige. Det er derfor fritt frem for lytteren til å tolke låtene som de vil. Det er ikke noen mal, og ingenting er rett eller galt. Da er det vel bare å nyte den nye musikken for de av oss som evner det. Jeg er høyst sannsynlig en som vil sette pris på «The Optimist». Såpass optimist må jeg jo være! Ok, der fikk jeg til et nytt ordspill!

Lenke:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (766 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*