Nyhetsfeed

Med marimba som mulighet i uttrykket

Fate Unburied ble til fordi de fire musikerne i fellesskap ønsket å finne sin egen musikk som de alle hadde eierskap til. Et eierskap som går på en musikk som søker seg utover rammene til moderne metall, og trør inn der proggen bor. Kjernen i musikken er dødsmetall, men så omgis dette av mange andre påvirkninger. Drivende og dynamiske riff i symbiose med det melodiske aspekt. I sum er dette tenkt å gi en effektiv kombinasjon av atmosfære og kraft og som en bonus et særegent og variert sound. Debuten til italienerne kom i slutten av mars i Europa mens slippet i USA er satt til 23 juli.

Skiva er på ti låter hvorav tre er instrumentale, men alle låtene er stenket med vilje til å eksperimentere. Et eksempel er at Fate Unburied gir rom for det spesielle instrumentet Marimba, som ikke akkurat er vanlig i en metall kontekst, men som er velegnet til å pensle ut en mer eksotisk og mystisk atmosfære. Marimba er et musikkinstrument i slagverkfamilien. Den består av en rekke staver av tre som varierer i lengde, og som blir slått på av klubber av garn. Man skal ikke slå med køller av plast eller tre, for da ødelegger man marimbaen! Lyrikken dveler ved det greske filosofiske begrepet «Logos» som er rimelig omfattende og mangesidig. Den fantasifull coverkunsten på skiva er ved den greske talentfulle Gina Liberiou. Hun skaper fantastiske abstrakte tegninger ved å forme farger på en glassflate.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (849 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*