Nyhetsfeed

Meget mørkt

Det tyrkiske svartmetall bandet Zifir har signert for labelen Duplicate RecordsEn label som har norske band som Tusmørke og Virus i sin rimelig omfattende «stall». Duplicate Records er da også en norsk label. Zifir er i full gang med sitt tredje opus som de har valgt å kalle «Kingdom Of Nothigness», og som vil slippes sent på våren eller tidlig på sommeren. Skiva kommer som både LP og CD, og det er den russiske kunstneren Vergvoktre som har skapt den lekre coverkunsten. Zifir har eksistert i vel ti år og har vært et såkalt undergrunnsband. Takket være talent og hardt arbeid, er de altså nå kommer på en label hvor de nok vil få møte et større publikum enn de er vant til.

Zifir oversatt fra tyrkisk til norsk betyr meget mørk, mørkeste eller mørkt. Det passer jo bra til et svartmetall band. Tyrkerne er en duo, og det er komplett umulig å finne et godt bandbildet, så det er bare å unnskylde kvaliteten på det medfølgende bildet til denne artikkelen. Kvaliteten på Zefir sin musikk er det derimot lite å utsett på. «Kingdom Of Nothigness» byr på en musikk som er en blanding av østlige og skandinaviske påvirkninger, og duoen håper at musikken fremskaffer diverse spennende bilder i lytternes hoder med blant annet sine tidvis sakrale «chant». Med årene har duoen langsomt meislet ut sitt smått særegne sound. Lyrisk er skiva en fordømmelse av all menneskeskapt religion. Flere av låtene tar for seg faktisk og grusomme hendelser som har funnet sted i regi av religioner. Den medfølgende låten «769» er følgelig en låt som omtaler en slik hendelse.

Lenker:
Facebook
Bandcamp

Om Ulf Backstrøm (727 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*