Nyhetsfeed

Vi er tross alt Mostly Autumn!

Jeg må vedgå at bandet Mostly Autumn har jeg fulgt tett siden de startet opp like før timeglasset på forrige årtusen gikk tom. Så langt er det kommet elleve studioalbum og det tolvte, Sight Of Day, kom noe før midten av april. Det er ei skive på velvoksne 73 minutter som er finansiert gjennom «pre-order campaign»-opplegget. De 2000 første som signerte på dette, fikk ei dobbel CD utgave av Slight Of Day. Den «limited edition» av albumet var altså begrenset til 2000 eksemplarer, og inneholder ytterlig 35 minutter med musikk. Viktigst for fansen var det kanskje at albumet kom de i hende 2 måneder før oss øvrige?

Forrige skive, Dressed In Voices, var ei rimelig mørk skive. Derfor fant bandets maestro Bryan Josh tiden inne for bandets egen mentale helse at årets verk skulle være noe mer lystig enkelte plasser. Dog ikke for lystig, «Vi er tross alt Mostly Autumn» sier Josh. Den nye skiva er et album som er en hyllest til livet, men på en rimelig nøktern måte må sies. Musikalsk utforskes nye musikalske territorier, og det er jo noe som alltid er spennende. Band som reproduserer sin egen musikk mister i min verden noe av glansen etter hvert. Vilje til å trå ut i ukjent musikalsk terreng vitner om et band som er sultent og eventyrlysten. Mostly Autumn fra York er i dag en septett, og omtalte Bryan Josh er en rimelig karismatisk leder, og god låtsnekker. Ian Jennings på keyboards og orgel er også vel verdt å lytte til. I front av musikken finnes ofte Olivia Sparnenn sin vakre og klokkeklare stemme.

Lenker:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (969 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*