Nyhetsfeed

Uten å nøle!

Den hellenske republikk kommer bandet Scars Of Tears. Muligens kan den informasjonen virke noe kryptisk, men den hellenske republikk er det offisielle navnet på Hellas. Det offisielle navnet på musikken til Scars Of Tears er female fronted atmospheric rock / gothic metal. En sjanger som ofte kan være en tanke kommersiell er min erfaring. Likevel så finnes det selvsagt mange seriøse og hardtarbeidende band som forsøker å lage sin egenartede og kunstnerisk forankrede musikk. Scars Of Tears er blant disse. Bandet sin nye skive, «Just Dust» kom i slutten av mars i Europa, og 23 juli slippes skiva i USA.

Scars Of Tears sin musikk er preget av kontrastene mellom og kombinasjonen av den melodiske stemmen til Charitini Anastasiadou og de brutale stemmene til Babis Stefanidis og Thanasis Salagiannis. Også riffingen til Petros Nikolaou er verdt å få med seg. Lyrikken på skiva fra denne greske kvintetten holder også mål og mer til. Det går på den triste økonomiske og generelle situasjonen i hjemlandet til Scars Of Tears. I en slik kontekst er det ikke lett å finansiere og utgi ny skive.

Uten å nøle og uten hjelp utenfra klarte grekerne å utgi sitt andre album. En uendelig lyst til å vise verden hva de duger til, og til å vise verden det grekerne selv oppfatter som et svært spennende musikalsk brygg. Mål, drømmer, visjoner og så kanskje måloppnåelse i skjønne forening fra Scars Of Tears altså.

Band som Lacuna Coil, Within Tempation, Nightwish, The Runaways, Rammstein, Paradise Lost og Disturbed er de viktigste inspirasjonskildene til den greske kvintetten. Bandet sin egen bassist Thanasis Salagiannis har stått for cover kunsten, logos og posters!

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (845 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*