Nyhetsfeed

Ri inn i solnedgangen

Tilsynelatende så er bare noen band der uten å gjøre så mye av seg. De slipper ei skive dann og vann, og så holder de noen konserter en ikke får med seg, og ellers er det tyst. Slik er det jo ikke, men høy sigarføring har definitivt ikke slike band. Et slikt band er Anubis Spire som etter 10 års taushet slapp skiva «Between The Two Eternities» i fjor. Da var det jo å forvente at bandet skulle ri inn i solnedgangen å bli borte i x antall år. Forbauselsen var derfor stor da skiva «Spooky Action At A Distance» nylig ble sluppet! Ei skive tett opp til en postprog/worldfusion på majestetiske 72 minutter.

«Spooky Action At A Distance» er svært variert og kreativiteten er ikke undertrykt på noen måte slik at mange forskjellige musikk landskaper utforskes. Støyrock, ambient, rett frem rock, naive kjærlighetssanger, grublende innadvendte låter osv. Det er mye små og noen større lekre detaljer som best oppfanges via hodetelefoner. Noen video er i skrivende stund ikke avkommet, så den vedlagte er fra fjorårets verk.

Det var i 1998 at Anubis Spire ble til ved at musikerne Bill MacKechnie på gitarer og vokal, Dave Sweet på keyboards og vokal, Tim Costley på bass og Mick Loher på trommer og perkusjon fant å ville forene krefter. Det var konsensus for å lage musikk inspirert av 70 tallets storheter som blant annet Led Zeppelin og The Mahavishnu Orchestra. Så skulle det hele tilsettes noen kraftige doser etnisk musikk og world music. Den første skiva «Old Lion» kom samme år som etableringen som band! Den skiva ble spilt inn i en gammel låve og på en gammel 8 spors opptaker. Kummerlige forhold altså, men det stoppet ikke amerikanerne. Nå 19 år senere fremstår de faktisk som mer sultne, opplagte og kreative enn noen gang.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (922 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*