Nyhetsfeed

Møllenes forunderig verden!

I fjor «forsvant» Rikard Sjöblom fra sitt hovedprosjekt Beardfish. Det var derfor en rimelig antakelse at han syslet med musikk en annen plass?! Det gjorde han! Gungfly var hva Sjöblom holdt på med. Gungfly er soloprosjektet til Sjöblom, og i slutten av mai kommer den tredje skiva, «On Her Journey To The Sun». Klippet fra You Tube er fra tittellåten som er en av låtene som er mest eksponert for popsensibilitet.

I stedet for å lage en tradisjonell video til låten valgte Gungfly musikerne en live versjon fra studio. Dette gir jo lytterne en sjanse til å se Gungfly i en live setting. Selve platetittelen er hentet fra stand up komikeren Bill Hicks, som snakker om møll og deres trang til å fly mot «solen», d.v.s. mot elektrisk lys, og hva møllene gjorde før elektrisk lys ble til! I Gungfly sin kontekst er det ikke møll det egentlig dreier seg om. Det er vi mennesker og vår hang til å oppsøke noe og noen vi ikke kan motstå fremfor å la være.

Årets skive er som nevnt den tredje fra Gungfly, og medmusikantene er venner, og atter en gang er brødrene Diamant med. Petter på trommer og Rasmus på bass. Sverker Magnusson tar seg av tangentene som før, men så er Martin Borgh hanket inn for å forsterke tangentmagien. Når så Sjöblom selv også spiller på tangenter på en konsert, så er det tre i Gungfly som hamrer i vei på tangentene. Dette er gjort mulig fordi David Zackrisson fra Beardfish tar seg av gitarene. Sjefen sjøl gjør det han alltid har gjort, synge, spille gitar og på en drøss med «vintage» keyboards (hovedsakelig Hammond Orgel) og ha det sabla gøy!

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1033 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*