Nyhetsfeed

Fusionpop

Trojka fra Bergen kommer opp med en amalgam av jazz, prog, elektronica og indiepop. Det hele er sunget på bergensk med skarre-r, og ofte i falsett. Bandet er en trio, og debuten «I Speilvendthet» kommer 17 juni via Tik Records og Apollon Records. På facebook siden sier trioen at  prog + pop = sant. Fans av jazz og prog får sine doser på skiva, men antakeligvis vil at det at er gitt såpass mye plass til pop volde noen besvær. Uansett så skiller bergenserne seg ut i vrimmelen av norsk band med sitt spesielle musikalske brygg. Lik det eller ei, men tanken er utvilsomt god,  å orientere seg mot fusionpop eller hva nå slags navn som måtte passe på Trojka sin musikk.

Før Trojka tok det navnet het de Curly Tankard, og trioen er musikere som har vært en del av Bergens musikkscene i årevis. Instrumenteringen består rimelig ofte av trommer, bass og et utall synther. Så hankes det inn gitarer og saksofon fra gjestemusikere når det føles opportunt. «I Speilvendthet» er ei skive som er mer enn nok variert, men bergenserne klare å «sy det hele sammen», slik at det ikke høres usammenhengende ut. Vokalt er jeg ikke storlig imponert, det blir for lite distinkt, for lite pondus og for pyntelig. Slikt er jo basert på smak og behag.

Et behag er de snertne og lekne keyboardslinjene som ofte gjør et svært positivt inntrykk. Tekstene er også av høy kvalitet og der skal herrene Gjert Hemansen, August Riise og Simon Kvernberg virkelig ha skryt. Ditto skal Ronja Svenning Berge ha ros for det coveret hun har kreert og tilpasset lyrikken på skiva. Som inspirasjonskilder nevner trioen Yes, E.L.P, King Crimson, Radiohead, The Beatles, Led Zeppelin, Genesis, Neal Morse, Kongle, Seven Impale, Shaman Elephant, Knekklectric, Johannes Holtmon, Det Skandaløse Orkester, Advanced Language, Put Your Hands Up For Neo-Tokyo, Marinius, Línt, Lumikide og Young Dreams

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1021 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*