Nyhetsfeed

Gjør nesten alt selv!

Den legendariske kunstneren Tony Koehl er mannen bak det fabelaktige coveret til «The Essence Of Time Matches No Flesh». Det er ei skive signert Lake Forest sine metal undergrunnshelter, Madrost. Bandet har vært operative siden 2007, og den nye skiva som slippes 27 juni er den tredje de utgir. Kvartetten byr igjen på progressiv thrash metal, og ifølge presseskrivet 37 minutter med totalt kaos og en ødeleggelse meget velegnet til å svi av hjernen din!

Med så mange år i bransjen har Californierne funnet sitt eget sound, men årets skive er mørkere og mer dynamisk enn den forrige skiva. «The Essence Of Time Matches No Flesh» er en naturlig oppfølger til det forrige verket, og viser et band i utvikling som strekker seg lengre og er mer ambisiøse. Jeg slipper til vokalist og gitarist Tanner Poppitt og han sin kommentar om skiva, «I wanted a broader scope to work with and have the listener think about what they are listening to.” Last but certainly not least, Tony Koehl‘s (The Black Dahlia Murder, Putrid Pile, Malignancy, etc) cover art also represents a huge step forward for the band, as his artistic interpretations tie everything together into a cohesive whole».

Tanner Poppitt har forøvrig produsert skiva sammen med bandet sin trommeslager, Mark Rivas. Rivas har mikset og innspilt verket i sitt Rivas Studio. Det er derfor kun mastringa og coveret som bandet selv ikke har stått for. Mastringa har Alan Douches og hans West West Side Studios stått for.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1021 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*