Nyhetsfeed

Kvantesprang?

Veteranbandene rører på seg i 2017 slik at en skulle tro at det geriatriske hadde gjort kvantesprang! Fra spøk til alvor, Procol Harum slapp ganske så nylig ny skive, «Novum». Det var faktisk 14 år siden sist, men fortsatt er den nå 72 år gamle Gary Brooker frontmann i bandet. Borte fra bandet, men i live er derimot Brooker sin mangeårige musikalske samarbeidspartner Keith Reed. Reid sine tekster har alltid vært svært kryptisk, og mulig å tolke fritt. I tillegg så behersker ikke Reid noen instrument og har således aldri spilt en tone i Procol Harum universet. Det forhindrer selvsagt ikke bandet fra i 1967 å ha kommet opp med megahitten «A Whiter Shade Of Pale».

Årets skive er ikke ei skive som imponerer meg, men jeg vet at Procol Harum har utallige fans verden over. Kanskje kan skiva vokse seg sterkere om jeg får lyttet mer? Lyttet har jeg derimot til de eldre skivene til Procol Harum og på de åtte første var det virkelig mye bra musikk. Procol Harum har aner helt tilbake til 1959, og bandet Paramounts. Som nykommerband utmerket Procol Harum seg med et relativt nytt sound med to tangentspiller i form av Matthew Fisher på Hammond Orgel, og Brooker på piano.

Sammen med band som Nice og Moody Blues ble Procol Harum representanter for protoproggen, selv om musikken deres regnes som crossoverprog av mange. Brooker trakk inn elementer fra klassisk musikk i form av Bach på for eksempel «A Witer Shade Of Pale». Med til historien om Procol Harum hører også fantomgitaristen Robin Trower, som bidro sterkt på de fem første skivene.  Bandet sin andre skive «Shine On Brightly» er for øvrig ei skive som er en stor inspirasjonskilde for svært mange av de nye progbandene som dukket opp.

Procol Harum har definitivt stor musikkhistorisk valens, og er et band de fleste bør kjenne til. Sin «storhetstid» hadde engelskmennene mellom 1967 og 1975. I 1978 ble bandet oppløst og Gary Brooker har hatt en solokarrière, og har vært gjestemusikere i utallige sammenhenger. Siden da har bandet gjenoppstått fra tid til annen, og jammen ble 2017 et år hvor Procol Harum dukket opp på nytt! Hvor lenge det varer denne gang vet selvsagt ingen?!

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1802 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*