Nyhetsfeed

Stor appetitt på skandinavisk prog

Pixie Ninja er instrumental prog fra Norge, og 23 juni så kommer debutskiva «Ultrasound». Ei skive med en såkalt «cinematic sound», med masse elementer og inspirasjon hentet fra elektronisk og progressiv rock. Skiva begynte med at duoen Marius Leirånes og Jostein Haugen jobbet i tospann allerede i mai 2015. En av deres felles lidenskaper innen musikk var der store appetitt på skandinavisk prog. Dermed var arbeidet i gang med å meisle ut «Ultrsaound».

Under den ferden dukket dyktige og velkjente Mattias Ohlson kjent fra for eksempel Necromonkey og Änglagård opp. Ohlson var mest hanket inn som produsent og den som har ansvar for overdubs, trommer og miksing. Trommingen består av noen sneisne og eksperimentell stunts. Johan Hals Jørgensen er for meg et ukjent bekjentskap, men han har spilt sammen med Leirånes og Haugen i forskjellige musikk prosjekter siden 2008. Viktigst er det at Hals Jørgensen er en dyktig organist og en maestro på tangentene som nå Pixie Ninja nyter godt av.

«Ultrasound» er ei instrumental skive med en musikk som ofte låter frisk og freidig. Bandet  faller aldri for fristelsen til å grave seg ned der de musikalske klisjéne bor. I stedet så søker kvintetten fra Rognan å lage sitt eget musikalske brygg. Et brygg med ingredienser fra atmosfærisk elektronika og prog blant annet, og hvor fortid, nåtid og fremtid blandes på en tiltalende måte. Tiltalende er det også at musikken har retning og «snerp» for å bruke en vinmetafor, og aldri virker umotivert er ufokusert. Det er tvert om en konsis og ofte spennende musikk med et handlekraftig samspill og rimelig variert.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (727 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*