Nyhetsfeed

Fjerner seg fra røttene

Med en platetittel som «The Art Of The Human Decadence» så gis det rikelig rom for lyrikk som er av det mer interessante slaget. Det klarer da også den italienske duoen Obscura Amentia som er bandet bak «The Art Of The Human Decadence». Hel synger eller retter sagt skriker, og skriver lyrikken, mens Black Charm er multiinstrumentalisten. Årets skive er nummer tre i kronologien, og viser et band som favner bredere og utvikler seg ved at de utforsker nye musikalske territorier. Nå er Hel og Black Charm inspirert av depressiv rock og progressiv musikk, atmosfærisk black metal, doom metal osv.

I sin tid oppstod studiobandet Obscura Armentia med intensjonen om å lage en helt egenartet form for black metal. Tanken var å dykke inn i det rå og atmosfæriske med inspirasjon fra italienske legender, skrekkbilder og eldgamle historier. I sum skulle dette gi et lydbilde med melankoli og melodi i førersetet. Årets skive dveler ved at menneskeheten så å si konstant har måtte kjempe mot seg selv. Fordelene med utvikling og fremgang kan nytes, men samtidig så har de sin pris. Mennesket fjerner seg mer og mer fra naturen, og menneskehetens røtter blir ofte neglisjert, og for få nyter for eksempel bølgenes majestetiske brytning, bevegelse og lyd.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*