Nyhetsfeed

Frem fra mørket og ut i lyset

Melbournebandet Ivory Elephant byr på en hard psykedelisk musikk som er marinert i blues. Trioen har på mange måter et sound som er linket opp til storheter som Led Zeppelin og Jimi Hendrix, men gjør allikevel ting på sin særegne måte. Lenge var Ivory Elephant et undergrunnsband fra forstaden Brunswick i Melbourne, og krøp kun frem på røykfylte klubber og barer i sene kveldstimer. Nå er det i ferd med å endre seg takket være bandet sin første skive «Number 1 Pop Hit», som nylig ble sluppet. Skiva har et nokså misvisende navn da trioen utforsker de mørkere sidene av bluesrock og psykedelisk musikk, og slett ikke pop.

«Number 1 Pop Hit» ble innspilt i det legendariske studioet Soundpark Studios på bare tre dager! Det viser i klartekst et band som vil ha det røft og uten særlig mye kosmetiske forandringer i musikken som spilles inn. Coveret er ved den Texanske kunstneren Jaime Zuverza, og jeg innrømmer villig at jeg har sett bedre cover. Ivory Elephant innrømmer derimot at de er påvirket av rimelig mange artister, Jimi Hendrix, Led Zeppelin, The Doors, BRMC, Black Keys, Lynrd Skynrd, Canned Heat, Muddy Waters, BB King, Rage Against the Machine, Cream, Pink Floyd, The Beatles, Creedence Clearwater Revival, Bob Dylan, Bo Diddley, John Lennon, The Kills, The Dead Weather, The White Stripes, Brian Jonestown Massacre

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1802 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*