Nyhetsfeed

Dedikert, dedikert!

Allerede som ung gutt fattet Lelio Padavani interessen for musikk, og da var ikke veien lang til grunnlaget for det meset av musikk. Instrumenter! Først ut var det fundament i rytmisk musikk, eller motoren om en vil. Trommer og bass. Som den søkende musikeren Padavani alltid har vært så var ikke dette nok, og han trådte inn i gitarenes forunderlig verden. Dette ga virkelig mersmak, og Padavani  valgte å pumpe opp sine musikalskeferdigheter med å gå på et par italienske musikkskoler. Deretter gikk turen til Connecticut i USA, hvor han gikk på National Guitar Workshop. Slik gikk tiden med stadig utvikling som musiker, og det hele var komplettert med utdannelse som lydingeniør. Etter noen år som lærer på musikkskoler startet Padovani sin egen musikkskole i hjembyen Parma.

Ved siden av å drive denne skolen har Padovani fått gitt ut fire CD-er og to EP-er og komponert soundtrack til fem filmer av varierende lengde. I tillegg har han mottatt diverse prestisjetunge priser. Det er derfor til de grader snakk om en som kan sin gitar og sin musikk. Siste skive er EP-en «Waves» som er innspilt i Padavani sitt hjemmestudio, og hvor han spiller på fortreffelig vis spiller gitarer, bass, keyboards og står for programmeringen.

Gitaren er selvsagt hovedinstrumentet på skiva og da spesielt på låtene «Waves» og «Siren Song». Likevel så er målet med å lage instrumental musikk for de som ikke bare er gitarentusiaster vel ivaretatt. Selv albumtittelen referer til lyd og elektromagnetiske bølger, men enda mer det å utforske og spesielt på tittellåten eksperimenteres det villig vekk. En eksperimentering som går mot å spille inn flere gitarstemmer som akkompagnement, inspirert av arbeidet til artister som Rhys Chatman og Glenn Branca. At Padovani er en meget dediekert og dyktig musiker er hevet over tvil! «Waves» vil nok passe ypperlig for de som liker Joe Satriani, Frank Gambale og TV soundtracks.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1949 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*