Nyhetsfeed

Feilstavelse av silke?

I min grønne ungdom så fikk jeg virkelig sansen for det franske bandet Pulsar gjennom skiva «Pollen» som i mine unge ører var et futuristisk symfonisk prog mesterverk. For noen år siden oppdaget jeg at Gilbert Gandil og Jacques Roman fra nevnte Pulsar hadde startet nytt band som het Siiilk. De to hadde fått med seg tre andre svært dyktige musikere fra Lyon. Debutskiva het «Way To Lhassa» og kom i 2013 og det er crossoverprog på menyen. Skiva smelter sammen lyrikk og musikk, og tar lytteren med på en reise fra Flandern til Himalaya gjennom India. Det er også en sublim vandring mellom barndom og voksenliv, og mye herlig mellotron. I tillegg til vanlig rock instrumentering brukes det diverse blåsere, fløyte, armensk duduk, indisk santur og mange andre etniske instrumenter.

Jeg likte og liker skiva virkelig godt, og har nå i fire år sett frem til at kvintetten skulle komme med ny musikk. På høsten i fjor begynte jungeltelegrafen så smått og buldre! Siiilk var i studio og spilte inn ny skive, og det var ambisiøs, subtil og frodig musikk på agendaen. For to dager siden slapp Lyonbandet «Endless Mystery», og så langt er jeg fornøyd og mer til med det jeg har hørt. Noen YouTube video fra den nye skiva er enda ikke lagt ut dessverre. Hva bandnavnet Siiilk betyr har jeg ikke funnet ut, men det virker å være et estisk ord? Eller så er det bare feilstavelse av silke?!

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1532 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*