Nyhetsfeed

Post-rocken gjort som den var ment å gjøre.

Når man snakker om post-rock i dag, mener man gjerne band med langtdvelende atmosfæriske gitartoner, og sanger som fort varer i over ti minutter. Kanadiske Do Make Say Think tilhører den gamle skolen, sammen med Tortoise, som drar mye av innflytelsene sine fra jazz og elektronika, samtidig som bruker lange toner i både i forgrunn og bakgrunn.

Jeg har fortsatt den selvtitulerte debuten deres som ble sluppet i 1997 vagt i minnet. Men i et år hvor den ene klassikeren etter den andre ble sluppet, der Radiohead sin OK Computer, Godspeed! You black Emperors F♯A♯∞ og Stereolabs Dots and Loops kom ut, så var det vanskelig for et ungt band å hevde seg utenfor den “lille” sjangeren som den fortsatt var da.

Det litt rare bandnavnet sitt tok de fra sitt første øvingslokale på en lokal barneskole, der de fire ordene var skrevet på rommets fire vegger. At de er en gruppe som gjerne skriver låter for den visuelle kunsten har de vist en rekke ganger, og selve bandet ble dannet for å sette musikk til et teaterstykke. Gjennom de noenogtyve årene som har gått siden 1995, har de satt merket sitt i filmer som Syriana med George Clooney, og med sin syvende fullengder Stubborn Persistant Illusions som kom for en knapp uke siden, kan post-rock folket igjen nyte bandets elektrifiserende og ettergivende musikk.

Lenker:
Facebook

Om Jon Skjeseth (423 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*