Nyhetsfeed

Veteranslipp

2017 er åpenbart året hvor tilårskomne musikere har behov for å røre på seg og komme med ny musikk. Noen er nokså rustne og leverer ikke varene i særlig grad, men for eksempel veteranene i Deep Purple faktisk nylig leverte ei skive som etter å ha hørt på den flere ganger har vokst og vokst i kvalitet! Duncan Mackay er nok ikke alle leserne så kjent med, men han er en ytterst skolert musiker. Han er født i England men emigrerte til Sør Afrika i ung alder. Han spiller et utall instrumenter herunder fiolin, men keyboards er nok hans favorittinstrument. Han mønstret på hos Steve Harley And Cockney Rebel i 1975, og satset samtidig på en solokarriere.

Mackay var også med i legendariske Baker Gurvitz Army og har jobbet med Kate Bush, Alan Parsons Project, Camel og Budgie. I 1974 kom Mackay sin første soloskive «Chimera». Fra den skiva bør en hver progelsker få med seg den episke låten «Song For Witches» som byr på noe av det mest intrikate keyboards arbeidet de noen gang vil støte på! Der kan lytter virkelig få se hvor talentfull Mackay er! «Chimera» ble for øvrig spilt inn live i Gallo Studios i Johannesburg. Den andre soloskiva «Visa» var et soloprosjekt i ordets rette forstand. Kun med sparsom gjesteopptreden av Simon Phillips and Alan Jones. Deretter bar turen videre til det fabelaktige bandet 10CC, og så gikk ferden tilbake til Sør Afrika hvor han åpnet sitt Down South Recording som leverer musikk til filmer og serier. Den femte skiva «Reunion» kom for tretten år siden og jeg var helt sikker på at Mackay hadde levert sitt siste verk!

Der tok jeg skammelig feil. Nylig slapp Mackay skiva «The Bletchley Park Project og med seg her har han Georg Voros på trommer. Skiva er totalt instrumental, og viser at også aldrene musikere kan levere varene.

Lenke:
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1532 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*