Nyhetsfeed

The Insektlife Cycle: Knelernes manglende sexliv

The Insektlife Cycle - Vivid Dreams Parade

Mega Dodo er en for meg totalt ukjent label, men likefullt har de bidratt sterkt til at bandet The Insektlife Cycle for ikke så lenge siden slapp debuten «Vivid Dreams Parade». Manilabandet er en kvartett og forsøker å smelte sammen de drømmeaktige lydlandskapene fra instrumental rock med det mer storslagne fra psykedelisk stonerprog. I sum høres det ut som en god ide og det er bare å lytte å høre om filippinerne har lyktes med musikken sin? For øvrig har kvartetten i alle fall lyktes med å komme opp med et kreativt og morsomt bandnavn. I tillegg er platetittelen morsom og passende om vi tenker på knelerne! De kan bare ha en parade av livlig fantasi om et sexliv mens hodet deres er hardt festet til kroppen, og de er svært lite bevegelige!

Bandet Insektlife Cycle er sammensatt av fire musikere som faktisk kommer fra Manila sin undergrunns metal scene! Brødrene Ronnel Vivo og Nal Vivo kommer fra doom/sludge/postmetal bandet Hateure. Begge spiller synth, og Nal i tillegg trommer, mens Ronnel trakterer gitarer og samplere. Joy Legason og Jay Jumawan kommer fra death metal bandet Barabbas. Insektlife Cycle startet opp som et sideprosjekt til bandet Hateure, slik at brødrene Vivo skulle få et fristed til å dyrke annen type musikk. Dette trivdes Vivo brødrene med og snart var Insektlife Cycles en kvartett hvor de roligere sidene med musikk kunne dyrkes. I tillegg gis det rom for utforskning av musikken sin forunderlige verden og viljen til det er stor. Vokalt er det ofte sparsommelig, men i deler av låter kan Joy Legason sin stemmeprakt høres, og den pensler ytterlig frem de stemninger og nyanser kvartetten ønsker.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1348 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*