Nyhetsfeed

Dead Asylum: Arsenal av riff

I 2013 slapp Dead Asylum sin debutskive «General Carnage» som var fylt med musikk som var en miks av melodisk death metal og thrash metal. Nå er det gått fire år, og tidlig i  juni kom oppfølgeren «Death Always Wins». Den skiva viser et band som har tatt steg fremover, og som har et hardere rytmisk «punch» og et enda større arsenal av riff. Den nye skiva er inspirert av det såkalte Gothenburg soundet og av band som At The Gates og Arch Enemy. «Death Always Wins» er ei variert skive som dekker mye av spekteret av metal stilarter forteller det entusiastiske presseskrivet. Thrashy headbanging låter, tekniske komposisjoner og heavy metal hymner osv. Det hele bindes sammen av brutal duovokal og en melodisk vinkling.

Lyrikken til Vacouverbandet omhandler revolusjon og politisk opprør og apokalypsen, og som bandnavnet indikerer de mange fasettene i den menneskelige psyken. Canadierne er inspirert av band som Arch Enemy, At The Gates, Dying Fetus, Amon Amarth, Kreator, Death, Exodus, Slayer, og Testament. Dead Asylum har holdt på siden 2011, og har alltid være regnet som et meget dyktig liveband. Kvartetten har også holdt utallige konserter og turnert sammen med band som Toxic Holocaust, Warbringer, Exmortus, Soulfly, Soilwork og legendariske Anvil!

Lenke:
Facebook
Hjemmeside

 

Om Ulf Backstrøm (969 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*