Nyhetsfeed

Saturn og Mars

Som musikkjournalist blir jeg nesten bombardert med promoer fra øst og vest, og Saturn og Mars. Muligens litt overdrevet det siste der?! Mye er virkelig bra musikk som jeg har sansen for, og mye er komplett ukjent og fra sjangere jeg til vanlig ikke har noe forhold til. Da er det jo nærliggende å bare droppe å høre på den musikken, og være i komfortsonen og være forutinntatt. Jeg har valgt en annen tilnærming. Jeg forsøker å høre på så mye som mulig og å være så ytterst objektiv som mulig. Slik oppdaget jeg Soulspell fra Brasil. Et symfonisk power metal prosjekt som nylig nedkom med sin fjerde skive The Second Big Bang. Den skiva er et resultat av fire år med hardt arbeid og en mer enn verdig oppfølger til Hollow`s Gathering fra 2012.

Soulspell er fra byen Lençóis Paulista fra delstaten Sao Paulo og fra sørøstregionen av Brasil. Betydelig mye viktigere er det at den nye skiva er en slags metal opera med utallige musikere, og herunder 13 vokalister og ni gitarister. På gjestemusikerlisten finner jeg overaskende og gledelig nok Arjen Lucassen. Han står for vokal, gitar og keyboards. At Lucassen er med sier sitt om at han er komfortabel med Soulspell sin musikk, og det er i seg en indikator på kvalitet. Selve konseptet og maestro bak The Second Big Bang er det trommeslager i Soulspell, Heleono Vale som er mester for.

Gjestemusikerlisten inneholder disse, Blaze Bayley (ex-Iron Maiden/Wolfsbane), Andre Matos (ex-Angra), Dani Nolden (Shadowside), Fabio Lione (Angra/Eternal Idol/ex-Rhapsody Of Fire), Victor Emeka, Arjen Lucassen (Ayreon), Daisa Munhoz (Vandroya), Pedro Campos (Hangar), Ral Scheepers (Primal Fear), Timo Kotipelto (Stratovarius), Jefferson Albert (Cavallier), Oliver Hartmann (Avantasia/Hartmann), Tim “Ripper” Owens (ex-Iced Earth/ex-Judas Priest/Yngwie Malmsteen) med mange flere.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*