Nyhetsfeed

Slanderus: For fulle seil

Slanderus – The Walls Of Mind

Ontario er den mest folkerike og i areal den nest størst provinsen i Canada. I tillegg er Ontario en by i California som huser bandet Slanderus. Et band som åpenbart liker EP formatet. Så langt har de sluppet tre stykker og den siste Walls Of The Mind kom nokså nylig. Det var gitaristen Jason J. Kennedy som i 2008 snekret Slanderusskuta. Den skuta har nå seilt for fulle seil i ni år nå og bydd på en progmetall med thrash elementer og fått rikelig med fans. Kennedy er den mest kreative kraften i bandet og byr på musikk spekket med harde men intrikate gitarsoler, og ofte fascinerende riff.

Slanderus er definitivt en viktig del av Kennedy sitt liv, og han sier da også at å spille i bandet er, «this comes more naturally to me than speaking». Snakk om å la musikken tale for seg selv! Vokalisten i bandet Allen Alamillo står for lyrikken som er dønn ærlig om enn ofte av den smertefulle typen. Bassisten Adrian Smith og trommis Jeff Seif er motoren i musikken, og leverer rytmisk groove. Slanderus er jeg litt i tvil om hva betyr oversatt til norsk, men slander er bakvaskelse. Det er bare fakta og selvsagt ingen bakvaskelse å si at Californierne er et frisk og høyst verdsatt live band. I tillegg har de hentet inspirasjon fra band som Anthrax, Dream Theater, Iron Maiden, Machine Head, Metallica, Queensrÿche, Rush, Slipknot and System Of A Down. Kvartetten kan også smykke seg med utmerkelsen «Best Metal Band Of 2012″ i IE Weekly:

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (878 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*