Nyhetsfeed

Grombira: Flying carpet

Grombira - Grombira

Sitar må til om det skal lages orientalsk spacerock, og det står Ralph Nebi for i bandet Grombira. Nebi trakterer også Oud og flere andre instrumenter. Med seg i bandet har han Fred Feser Lampe på trommer og bassisten Tommi Neubauer. For noen uker siden slapp bandet sin selvtittulerte debut. Det er ei skive med en orientalsk miks av world jazz og psykedelisk spacerock. Skiva har et hypnotisk sound som nok vil tiltale de som liker seg i outer space.

Würzburg trioen liker å improvisere og å utfordre sjangergrenser, og ikke minst det er musikk drevet av spilleglede. Eller som det så kontant sies, «Enjoy a flying carpet and lots of space for passenger´s dancing». Skiva kommer gledelig nok ut på sort og orange vinyl. Labelen bak verket er Tonzonen Records som har spesialisert seg på psykedelisk musikk. Tonzonen Records har på tross av denne spesialiseringen en egen evne til å presentere artister som gjør ting på sin originale måte, og låter ulikt. Grombira har et utall band og artister som de er inspirert av, Rotor, Ravi Shankar, Colour Haze, Ozric Tentacles, Alex Oriental Experience, Jon Lord, Süleyman, Magma, Frank Zappa, Grobschnitt, Amon Düül, Embryo, Can. NEU, Kraan, Adriano Celentano, Fraktus, Klaus Der Geiger, Jon Spencer og Blues Experience»

Presseskrivet sier dette, With an oriental mixture of world jazz and psychedelic space rock, bring three bavarian guys hypnotic sounds to the inner space of the audience. In its own universe, the sound gets re-invented and improvised, while each song is driven by the joy of exploring, the desire to touch genre boundaries and to exceed limits.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1466 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*