Nyhetsfeed

Atta: Mer enn 120 musikere! 

Atta - Ultima Sagitta 

Når jeg hører navnet Colombia så går tankene til narkobaroner som Pablo Escobar og et land gjennomsyret av korrupsjon og vold. Heldigvis så finnes det hyggeligere saker som et kulturelt og etnisk mangfold. Den delen av kulturen som omfatter rytmisk musikk er nokså liten faktisk og det er bare 18 metal band fra Colombia nevnt hos Metal Storm. Mest kjent er Inquistion som spiller thrash metal/ black metal. Progarchives nevner bare 9 band, og jeg kjenner bare til croosoverprog bandet Jaén Kief som jeg liker svært godt.

Noe yrende rytmisk musikkmiljø er det åpenbart ikke i Colombia. Det var derfor gledelig å fange opp musikkprosjektet Atta. Det er et prosjekt som om fire dager nedkommer med debuten Ultima Sagitta. Vi kan trygt fastslå at det er et gigantisk og ambisiøst prosjekt. På skiva er det mer enn 120 musikere med, og det synges på fire språk. Orkester, kor og folk instrumentering og diverse annen ukonvensjonelle instrumenter hører også til Atta universet.

Den musikalske maestroen er Victor Hugo Santafé Ossa, og han har holdt på lenge med Ultima Sagitta. Det var meningen å få ut skiva allerede for fem år siden og da hadde den vært lenge i støpen. Slik ble det ikke grunnet økonomi, men nå er heldigvis skiva her. Bogotábandet Atta byr på rimelig variert musikk og det er et utall sjangere som musikerne utforsker. Alt i alt absolutt ei skive verdt å lytte til spesielt for de som liker musikk som spenner opp store lerreter og som tidvis er noe svulstig, men på en tiltalende måte!

Lenker:
Facebook
Bandcamp

Om Ulf Backstrøm (969 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*