Nyhetsfeed

 Bröselmaschine: Krautfolk

 Bröselmaschine – Indian Camel

2017 virker som tidligere nevnt å være det store comeback året for gamle helter. Nå er jammen gode gamle Bröselmaschine tilbake med ny skive Indian Camel, 43 år etter Peter Bursch Und Die Bröselmaschine, og 48 år etter debuten som var selvtitulert, og som kom i 1971. Bröselmaschine startet opp inspirert av amerikansk folk musikk, og artister som Bob Dylan, Phil Ochs og Joni Mitchell. På 70 tallet blomstret krautrocken i Tyskland, og band som hadde folk elementer i sin musikk ble gjerne plassert i sjangeren krautfolk.

Bröselmaschine blir av mange regnet som et av de ledende bandene innen krautfolk. Bandet ble til startet opp i 1968 i Duisburg av vokalist og gitarist Peter Busch og fire andre. Busch er for øvrig eneste gjenværende originalmedlem på Indian Camel skiva. Debuten til tyskerne er av den kjente bloggen Pigeons & Planes i New York kåret til det niende viktigste krautalbumet. Hvor viktig Indian Camel skiva blir er selvsagt umulig å forutse, men musikken er i mine ører inspirert og veldreid.  Bröselmaschine er slett ikke gått ut på dato, og leverer en avslappet reise gjennom den vide verden av rock, jazz, folk og etnisk musikk. Mye av de gamle elementene er med i musikken, men nye er heldigvis tilkommet. Ny er også den kvinnelige vokalisten Liz, som synger bra og er fotomodell av alle ting! Peter Busch regnes som kanskje Tyskland sin beste gitarlærer, og han kan definitivt spille gitar.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1802 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*