Nyhetsfeed

Darkenhöld: Dagens bekjennelser!

Darkenhöld - Memoria Sylvarum

Det franske bandet Darkenhöld spiller atmosfærisk black metal på sin fjerde skive Memoria Sylvarum. De bruker rolig akustisk gitar til tider, og det synes jeg skaper noe svært tiltalende i en black metal kontekst da det besørger kontraster. Slike, kontrastene altså, er viktig for en som ikke er metal head, og gjør at vi straks blir mer ivrige etter å høre på metal i en eller annen variant. Blir vi derimot kontinuerlig møtt av en konstant vegg av lyd uten at vi får hvilt ørene inn imellom, så melder de fleste av oss pass. Det var dagens bekjennelse, sammen med at keyboards gjør black metal mer spennende som oftest for meg. Keyboards har Darkenhöld rikelig av. 

Darkenhöld evner definitivt å fange denne anmelderen sin interesse uten at han blir helt satt ut. Jeg synes også den penslingen med litt doom metal som franskmennene driver med på Memoria Sylvarum er tiltalende. Likeså er bruken av 12 strengs gitar og kor også tiltalende og interessant sammen med bra gitarsoloer. Darkenhöld sin søken etter å utvikle sitt atmosfæriske fokus har jeg sansen for, og det at årets skive har en mørkere teint enn forgjengeren Castellum virker fornuftig.

Selv kaller franskmennene musikken sin for medieval black metal, og Memoria Sylvarum er lyrisk sett en hyllest. En hyllest til utforskninger av skogene i sørøst Frankrike, skygger og lys, og alle ugjennomtrengelige skoger, slottsruiner og mystiske grotter. Bandinteressene bekrefter dette. «Middle Ages, fantasy, occult, darkness, philosophy, stones, nature, castle, sword and sorcery, witchcraft… »

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1614 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*