Nyhetsfeed

Distant Landscape: Ikke fakkeltog!

Distant Landscape - Insight

Distant Landscape er et to år gammelt prosjekt ved Marco Spirridigliozzi som begynte som et soloprosjekt for denne høyst kompetente låtskriveren, gitaristen og vokalisten. Ganske kjapt fikk Spirridigliozzi lyst til å kreere musikk, og han startet på skiva «Insight». Det ble etter hvert ei skive breddfull av intimitet og rik på atmosfærisk postrock metal. Tanken var at skiva skulle forbli en privat sak kun for Spirridigliozzi selv og noen nære venner. Etter hvert inviterte han Andrea Biondi til å ta seg av trommepartiene. Det samarbeidet utløste energi og entusiasme.

Derfor ble prosjektet Distant Landscape når innspillingen av skiva nærmet seg utvidet med bassisten Fabio Crognale og gitaristen Alessio Rossetti. Når så Distant Landscape skulle begynne å spille live, kom også Francesca Giuditta med. Hun tar seg av vokalen sammen med Spirridigliozzi og spiller også keyboards. «Insight» ble sluppet mot slutten av mai, og om det ikke er arrangert fakkeltog i pur henrykkelse, så er skiva blitt meget vel mottatt. De tre viktigste inspirasjonskildene til Distant Landscape er for øvrig Alcest, Katatonia, og Anathema. Viktigst er likevel at italienerne lager musikk som skiller seg noe ut i vrimmelen av band som tilsynelatende alt for ofte låter kliss like.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*